trānslūcĕō (trālūcĕō), ēre, intr.,

¶ 1 se refléter, se réfléchir : Lucr. 4, 308 ||
briller à travers : Plin. 8, 169 ; Ov. M. 4, 354

¶ 2 être transparent, diaphane : Plin. 37, 181.