rĕfulgĕō, fulsī, ēre, intr.,

¶ 1 renvoyer un éclat, resplendir, briller : Lucr. 2, 800 ; [poet.] Cic. Nat. 2, 114 ; Virg. En. 8, 623 ; 9, 374 ; Liv. 7, 10 ; 8, 10

¶ 2 [fig.] briller en face de (à rencontre) : Hor. O, 2, 17, 23 ||
resplendir : Prop. 3, 20, 8 ; Plin. 35, 60.