præfringō, frēgī, frāctum, ĕre (præ, frango),\break tr., briser par le bout, briser : Cato Agr. 33 ; Cæs. C. 2, 6, 5 ; Liv. 27, 33, 2 ||
émousser [un trait] : Just. 6, 8, 2.