perterrĕō, terrŭī, terrĭtum, ēre, tr., glacer d'épouvante, épouvanter : Cæs. G. 7, 4, 10 ; 7, 50, 2 ; perterritus Cic. Cæc. 42, 44 ; Nat. 1, 86 ; Div. 1, 57.