pāscor, pāstus sum, pāscī, tr.,
¶ 1 paître, brouter, manger : [abst]
Virg. G. 3, 162 ;
3, 219 ; [avec acc.]
Virg. G. 3, 314 ;
En. 2, 471 ;
Plin. 9, 7
¶ 2 manger [en parl. des poulets qui servent aux augures] :
Cic. Div. 2, 72 ;
Liv. 6, 41, 8.