offēnsō, āre, fréq. de offendo,

¶ 1 tr., heurter, choquer : Lucr. 2, 1059 ; 6, 1053 ; Liv. 25, 37, 9

¶ 2 [fig.] intr., hésiter en parlant, balbutier, rester court : Quint. 10, 7, 10.