fĭmum, ī, n.,
Plin. 28, 174
et fĭmus, ī, m., fumier :
Cato Agr. 28 ;
Virg. G. 1, 80
||
[poét.] boue, fange :Virg. En. 5, 333.
↣ le plus souvent le genre est indiscernable ; m.,
Serv. Georg. 1, 1 ;
Char. 32, 1 ;
f.,
Apul. M. 7, 28 ;
*Plin. 18, 145 ;
19, 121.
[poét.] boue, fange :